Skirmante kommer til Norge

, ,

Dette er mitt første innlegg så jeg vil fortelle litt om meg selv, bakgrunnen min og hvordan og hvorfor jeg kom til Norge.

Jeg har alltid ønsket meg et godt liv, men har ikke tenkt så mye om fremtiden. Da jeg var liten, brydde jeg ikke meg om karakterer på skole og tenkte ikke så nøye om hva jeg skal studere etter skolen. Det er vanlig at en skal til universitet etter skolen i Litauen, spesielt hvis foreldrene er utdannet. Det var et miljø jeg har vokst opp, så jeg måtte til universitet rett etter skole og det var ikke noe valg i hodet mitt.

Siste år på skole, bestemte jeg meg å studere enten geografi eller meteorologi, for geografi var favoritt faget mitt. Jeg fikk en gratis plass å studere meteorologi, så det var det. Etter bachelor tok jeg master i hydrometeorologi og jobbet i et miljøvern byrå samtidig. De seks år på studiene var spennende og jeg fikk oppleve masse nye ting.

Da var det ett år igjen på masteren min, ble jeg forelsket på nytt i en ex kjæreste min som var vennen min på godt og ondt. Han bodde i Norge og jeg besøkte ham der ofte. Da jeg kom hit på første gang var det så utrolig fint vær her, jeg var fasinert. Alt så rett og slett magisk ut. Jeg visste med en gang at jeg vil bo her. Jeg kunne tenke meg å flytte hit til kjæresten.

Det var godt at jeg hadde sånne følelser for det var så vanskelig å være i avstandsforhold. Det var mye krangling og mye stress. Den avstanden nesten skilte oss fra hverandre.

Dessverre var det ikke lettere når jeg flyttet, der hadde vi andre problemer. Det første året var full av kaos og negative følelser. I noen måneder hadde jeg ingen jobb, lærte norsk hjemme på egen hånd med min kjærestes hjelp og ble utrolig deprimert. Det var vinter og det var mørkt og kaldt. Min kjæreste prøvde å hjelpe så godt han kunne, men jeg begynte å havne inn i depresjon. Jeg kunne være hjemme i noen dager uten å komme meg ut. Jeg ville ikke gå ut, jeg ville helst ligge i senga og tenke mørke tanker, all slags tanker. ALT føltes meningsløst og håpløst. Jeg prøvde å lære språket, men lærte med den tanken i hodet hver gang at «Du er dum, dette er for vanskelig, du skal aldri klare det, det er UMULIG». Jeg ville ikke en gang gå på butikk alene, for jeg skjønte ikke hva de sier. Hjerte mitt dundret hver gang jeg ble spurt om jeg vil ha en pose.  Jeg virkelig trodde at det blir mye enklere.

Men så fikk jeg min første jobb…

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *